Bytt til lav-energiglass i vinduene

Hvor mye kan jeg spare?

Norge kan spare ca. 5 TWh i strøm om alle byttet ut eksisterende glass i dagens vinduer med de optimalt isolerende glassene som har U-verdi på 0,48 (standardglass bygger 48 mm). Dette er høyere besparelse av strøm enn det etterisolering av yttervegg gir. De som bytter til 0,48 glass, sparer for egen del opp mot nesten halve strømforbruket, avhengig av hvor dårlige de gamle glassene er. Heller ikke alle nye boliger har slike lav-energiglass i dag. Faktisk er det de færreste av nye boliger som har det.

EKSEMPEL

Dersom du har en enebolig med glass fra for eksempel 1994 og som er på 150 kvadratmeter, og strømkostnaden (inkl. strømstøtte) er 1 krone pr. KWt, vil du spare ca. 170 KWh, eller 170 kroner pr. år på å bytte ut 1 kvm glass til glass med U-verdi 0,48. Dette glasset gir bedre isolasjonsevne i vindu enn minstekravet 0,8 som som ble innført i TEK17 for vindu inkl. karm, og som f.eks. ENOVA i dag benytter i sin kalkulator.

De fleste boliger har i gjennomsnitt ca. 25 kvm glass. En utskifting i alle vinduene til 0,48-glass gir i et slikt tilfelle en samlet årlig besparelse på ca. 4.000,- kroner pr år, eller i snitt ca. 325,- kroner hver måned. Med vår løsning hvor du bare bytter glassene, vil en boligeier tjene inn igjen investeringen i løpet av ca. 10 år.

Ved ordinært bytte av hele vinduet, ville kostnaden ha blitt flere ganger høyere og inntjeningstiden ville vært høyere enn levetiden på investeringen. Derfor er det få som bytter ut vinduer i dag ut fra økonomiske hensyn.

Til sammenligning viser Enovas beregninger at etterisolering fra 10 cm til 25 cm isolasjon i yttervegg, gir lavere besparelse av strømforbruk. Et slikt tiltak koster dessuten minst fem ganger så mye, og gjennomsnittlig 200 til 500.000 kroner.

Dersom du har glass som er eldre enn fra 1994, blir besparelsen enda høyere og "inntjeningstiden" lavere og motsatt dersom glassene er nyere, blir besparelsen noe mindre og "inntjeningstiden" høyere.

Nedenfor kan du se oversikten over de ulike verdier ut fra årstall for produksjon, så kan du sjekke inni listen mellom glasslagene på vinduet du selv har hvilket årstall dine er produsert og hvilken konkret besparelse du vil kunne oppnå:

U-verdi for produksjonsår

tom 1965: Enkelt vanlig glass:
- U-verdi: 6,0 – 4,6
1965 – 1975: Tolags iolerglass, vanlig glass:
- U-verdi: 3,0 – 2,7
1965 – 1975: To vanlige glass i koblede rammer:
- U-verdi: 2,6 – 2,4
1975 – 1985: Trelags isolerglass fylt med luft:
- U-verdi: 1,8 – 2,2
1985 – 1995: Tolags isolerglass, luftfylt:
- U-verdi: 2,2 – 1,6
1995 – 2008: Tolags energiglass med argongass
- U-verdi: 2,0 – 1,5
2008 – 2016: Tolags energiglass med argongass:
- U-verdi: 1,6 – 1,2
2016 – 2023: Trelags energiglass med argongass, tykkelse 32 mm til 42 mm tykkelse:
- U-verdi: 1,2 – 0,65 (avhengig av tykkelse)
2017 - 2023: Trelags lav-energiglass med argongass 48 mm:
- U-verdi: 0,48