Generasjon Z-vinduer
Norskprodusert universalsystem i resirkulert aluminium, for transformering av gamle vinduer i eksisterende bygg om til moderne 48 mm passivhus-vinduer (Tek-17) ved ombruk av karm og glass (U-verdi glass = 0,48).
Passer de fleste vinduer produsert etter 1960 uavhengig av falsdybde (patent pending). Løsningen innebærer ombruk av karm/ramme på stedet, og gjør at du kan få innmontert 48 mm tykt passivhus-glass uten samtidig å måtte trekke ut byggets kledning. Her ser du eksempel på løsningen anvendt på en vinduskarm fra 1972 hvor vi også har satt på isolerende alu-kledning (10 mm isolasjonslag med stillestående luft). U-verdi glass = 0,48 og U-verdi konstruksjon lavere enn kravet 0,8 i Tek17. Les mer om løsningen på ENEFF.
Historien
Utgangspunktet for den tekniske løsningen ble oppfunnet og patentert allerede på 1970-tallet av Harald Kvasnes fra Ålesund. Kvasnes fant også opp den kjente toppsving-hengslen kjent for "Husmorvinduet" (senere H-vinduet). Patentet ble den gang satt i produksjon av H-vinduet AS på tidlig 80-tallet, men bare for noen år da listene ikke kunne åpnes igjen slik at glass kunne byttes ut. Z-clix listene har motsatt slik åpnings- og gjenbruksmulighet, som er det som i hovedsak skiller løsningen fra Kvasnes sitt patent fra 70-tallet. Kvasnes sitt selskap H-vinduet AS, er en av medeierne av Z-clix i dag.
Vi har videreutviklet H-vinduets integrerte alu-innfestning for glass fra 70-tallet til å bli en ombruksløsning (i samarbeid med Hydro Extrusions og Sintef Community og med støtte fra Innovasjon Norge og Forskermobilisering Agder).
Ombruk av karmer og rammer
Løsningen har vært et samarbeid mellom Z-clix, Sintef Community og Hydro Extrusions og med støtte fra Innovasjon Norge og forskermobilisering Agder. Den gjør det mulig å ombruke alle typer vinduskarmer/rammer produsert etter 1960 (i tre, aluminium eller PVC) på stedet ved innsetting av 48 mm glasspakke (U-verdi under 0,5) i forbindelse med rehabilitering av bygg (uten å ta karmen ut av bygningskroppen).
Bedre energiklasse
Utskifting av gamle vindusglass til moderne 48-mm glass med U-verdi 0,48, vil i de fleste tilfeller alene gjøre at boligen rykker opp en til to energiklasser i energimerkesystemet. En bolig med klasse F, vil for eksempel kunne rykke opp til klasse D, som er EU`s nye standard til bolig som forventes å gjelde for alle boliger innen 2033.
Ombruk av glass
Vi kan også bruke om igjen dobbel-glasset du har fra før, dersom dette er produsert etter ca. 1990 og har energibelegg. Vi splitter da glassplatene og legger på ny avstand (spacer) eller bare legger til et ekstra glasslag med energibelegg om det eksisterende glasset er av nyere dato. Vi benytter alltid 18 mm avstand (spacer) fylt med minst 90 prosent Argon, slik at dette blir et trelags-glass på 48 mm og med U-verdi ca. 0,5. Det er langt innenfor Tek-17 kravet på U-verdi 0,8 (vinduskonsqruksjonen). Arbeidet kan vi gjøre på stedet og derved spare tid og klimaavtrykk ved transport. En kan for tilleggsplaten gjøre valg slik at en kan få lydglass, sikkerhetsglass, brennglass, antidugg, farget glass osv slik en kan ved tradisjonelt vindusbytte.
Det meste kan fikses
En liten andel av dagens vinduer er skadet. For eksempel råteskade eller ødelagt låsekasse, håndtak eller hengsler. Alt dette kan imidlertid fikses. Vi har også laget system for dette, blant annet bestående av reservedeler til de fleste vindustyper.
Alt vi benytter har hatt et liv før
Både den selvjusterende universallist-løsningen med låseplate og tillegget for aluminiumskledning er laget av opp mot 100 prosent resirkulert aluminium.
Alt kan brukes om igjen - og igjen
Glass varer nesten evig avhengig av at en steller det godt og ikke skader det med hard vask eller lignende. Vær og vind kan også slite overflaten over lang tid. Glassplatene kan brukes om igjen og om igjen mange ganger, slik at total levetid kan bli over 100 år (glass produsert etter 1990). Derimot har "glasspakken" (dobbel- eller trippel-glass fylt med Argon) kortere levetid, fra 25 til 50 år. Når tiden kommer, er det imidlertid bare å ta ut glasset og ta "service" (bytte spasere og refylle med Argon) og deretter sette det inn igjen. Når Z-Clix løsningen er satt inn, er dette en enkel og rask jobb og betydelig billigere enn et tradisjonelt vindusbytte.
Mindre strømforbruk ved ombruk
En bygning med gammelt vindusglass kan redusere strømforbruket med opp mot 40 prosent ved å bytte ut glassene med tykt isolerglass. På denne måten kan Norge spare opptil 5 TWh eller kraft tilsvarende 500 vindmøller. Dette vil også kunne være et betydelig bidrag til løsningen av dagens nettkapasitetsproblem. Ved gjenbruk av vinduskarmer, kan en dessuten gjøre dette både rimelig og på en miljømessig god måte.
Glassbytte kan redusere Co2-utslippet med 2%
Dersom alle boliger i Norge bygd før 2010 byttet til 48 mm lav-energiglass, ville Norge redusert Co2 utslippet med 1 million tonn årlig regnet med nordisk Co2-standard. Det utgjør 2 prosent av Norges samlede utslipp. Ved gjenbruk av vinduskarmer vil en redusere klimaavtrykket ytterligere, sammenlignet med innsetting av nyproduserte komplette vinduer.
