Passivglass (48 mm)

Dersom alle norske boliger satte inn 48-mm trippel lav-energiglass med U-verdi 0,48, så ville bare Norge alene kunne spart hele 5 Twh hvert år. Det tilsvarer 25 prosent av det Energikommisjonen har satt som mål for energieffektivisering innen 2030, eller årsproduksjonen for 500 vindturbiner.

​

Lav-energiglass med U-verdi 0,48 fås både i vanlig klart standardglass, farget solglass, sikkerhetsglass, lyddempende glass og som brannglass (52 mm). I tillegg kan du velge både nano-behandlet glass som er selvrensende og du kan velge anti-dugg glass. Valgmulighetene er mange.

​

Felles for alle glasstypene er at det er "spacerbredden" eller rettere sagt argongass-lommen med stillestående argon mellom glasslagene som bestemmer isolasjonsevnen. Dette fordi det er denne "gasslommen" eller "glasslommene" som isolerer. Den varierer fra 10 mm til 18 mm. Selve glassplatene er 4 mm tykke og har ikke særlig isolasjonsverdi.

​

To glasslag med samme "spacer" isolerer dobbelt så godt som ett lag med tilsvarende "spacer"-bredde. Dette tilsvarer at 20 cm isolasjon i vegg, isolerer dobbelt så godt som 10 cm - forutsatt at det er samme isolasjonstype.

 

Den optimale og best isolerende glass-"spaceren" er 18 mm. Her er grenseverdien for når gassen Argon settes i bevegelse, og derfor isolerer mindre. Denne type lav-energiglass kalles i bransjen passivglass. Grenseverdien for passivglass er 0,8.

 

De fleste boliger bygd før 2017 har bare to-lags glass evt. 3-lags med smal "spacer" ned mot 10 mm. Isolasjonsevnen varier da mellom 0,8 og 5,0 avhengig av alder og tilstand. 

 

Ved innsetting av tre-lags energiglass med 18 mm "spacer" og derved totaltykkelse 48 mm (litt tykkere ved brannglass og lydglass), vil alle disse få betydelig mindre varmetap og bedre inneklima. Dette fordi at en tre-lags glasspakke på 48 mm bare slipper ut halvparten så mye varme som også et moderne to-lags glass (eller tre-lags) produsert i 2023, og som har "spacer" på 10 mm og totaltykkelse 32 mm eller tynnere (U-verdi 0,48 mot 0,8 - 1,0). Mange boliger bygd etter 2017 har 48-mm glasspakke i vinduene (18 mm "spacer").

​

U-verdiene som vi har benyttet her går på selve glasset (Ug-verdi). Glasset isolerer bedre enn karmene.  Det er den totale isolasjonsverdien på vinduet som er avgjørende for det konkrete energitapet (Uw-verdi). De fleste trekarmer har imidlertid tilnærmet lik U-verdi, og det er størrelsen på vinduet som er den sentrale styringsfaktoren. Desto større et vindu er, desto mindre andel går til rammen totalt sett. Derved blir den samlede U-verdien (Uw) lavere på et stort vindu enn på et lite. U-verdien på glass (Ug) måles ut fra en standard størrelse på vindu tilsvarende 123 mm x 148 mm. Dersom vinduet er mindre enn dette, blir Uw høyere og motsatt. Det gir imidlertid samme energibesparelse å bytte et glass med dårlig U-verdi til et godt med høy U-verdi (48 mm). Dersom du har vinduer med gjennomgående sprosser og bare små inndelinger, bør du imidlertid vurdere å bytte ut hele vinduet med helt vindu og heller utenpåliggende sprosser. Dette fordi det i slike tilfeller vil være et betydelig varmetap gjennom sprossene som fungerer som kuldebroer. Det vil gi en vesentlig bedre Uw-verdi med et samlet stort glass og i stedet utenpåliggende sprosser.